Gjennomsnittlig strømforbruk

Bruker du mye strøm i forhold til gjennomsnittet? Her får du en innføring i hva som er gjennomsnittlig strømforbruk for din bolig, og tips til hvordan du kan redusere strømforbruket. 

Hva er gjennomsnittlig strømforbruk?

Strømprisene går opp og ned, men har de siste vintrene vært høye. Noen steder har strømprisene vært så høye at brukerne har fått strømstøtte.

De høye strømprisene kan kanskje ha bidratt til at nordmenns strømforbruk har gått ned de siste tretti årene. Elektroniske enheter i hjemmet og varmekildene vi bruker, er mer energieffektive enn før, og gamle glødepærer er byttet ut med strømsparende LED-pærer.

Ifølge Statistisk sentralbyrå brukte nordmenn mindre strøm i 2022 enn foregående år. Her forklares dette med en mild vinter og dyre strømpriser. Vannkraftproduksjonen var lav, og med lavt tilbud og høy etterspørsel, øker prisene.

Men selv om vi bruker mindre strøm enn det vi gjorde før, ligger vi fortsatt på verdenstoppen i strømforbruk.

Gjennomsnittlig strømforbruk i tall

I Norge bruker en gjennomsnittlig bolig mellom 16 000 og 20 000 kWh i året. Mange bruker opp mot 30 000 kWh, uten at det er unormalt. Snittet per måned ligger på 1333 kWh, skriver NorgesEnergi. En enebolig vil naturligvis bruke mer strøm enn en leilighet.

Her skal vi se på gjennomsnittet for ulike boliger. Tallene er hentet fra Fjordkraft og Statistisk sentralbyrå.

Type bolig	Størrelse	Forbruk i måneden
Leilighet	60 kvm	300 kWh
Leilighet	100 kvm	500 kWh
Enebolig	120 kvm	1333 kWh
Enebolig	180 kvm	2083 kWh
Enebolig	300 kvm	3332 kWh

Hva påvirker strømforbruket?

Hvor mye strøm vi bruker, avhenger av flere ting, blant annet:

• Vaner: Dusjer du hver dag, eller holder det med et par ganger i uka? Hvor ofte du dusjer, vasker og tørker klær eller kjører oppvaskmaskinen, vil påvirke strømforbruket.
• Hvor vi bor: Husets lokasjon vil ha innvirkning på hvor mye strøm som forbrukes. Nord i landet er det kaldere, og det vil derfor kreve mer strøm å holde boligen varm her enn i varmere strøk.
• Hvor mange dere er: Bor du alene, vil du bruke mindre strøm enn en familie med mange medlemmer.
• Størrelse på boligen: Boligens størrelse virker også inn på strømforbruket. Det vil kreve mer strøm til oppvarming å varme opp en stor enebolig, enn det vil gjøre å varme opp en leilighet på 45 kvadratmeter.
• Alder på boligen: Alderen på boligen vil spille en betydelig rolle for hvor mye strøm som trengs for å varme den opp. Eldre boliger har dårligere isolasjon enn nye, og kan også ha skader og hull som gjør at varmen slipper ut. Eldre vinduer slipper også ut mye varme (og inn kulde utenfra).
• Type oppvarmingskilde: Panelovner regnes som verstinger når vi snakker om strømforbruk. De nyere panelovnene er mer energieffektive enn de gamle, men de når ikke opp til varmepumpenes nivå. Vannbåren varme er også et smart valg for å spare strøm.
• Elektroniske enheter: Alt som er tilkoblet strøm, vil trekke strøm i ulik grad. Dette gjelder også ladere, PC-er og TV-er i standby-modus. Den totale summen av elektroniske enheter som er tilkoblet strøm, vil derfor påvirke det totale strømforbruket.
• Andre boliger: Hvis boligen din er i samme bygg som andre boliger, vil dette kunne gi varme til din bolig. Bor du i andre etasje med en leilighet eller en bedrift under deg, kan dette føre til at du bruker mindre strøm på oppvarming. Tomannsboliger eller firemannsboliger er eksempler.

Lesetips: Se hvordan spare strøm på denne siden.

Hva utgjør storparten av strømforbruket vårt?

Oppvarming

Det som trekker mest strøm i huset, er oppvarming. Denne posten står for opptil 60 prosent av strømforbruket. Vi bor i et kaldt land, og derfor er vi avhengig av tilstrekkelig og god oppvarming i hjemmet, og særlig på vinteren. En gjennomsnittlig husstand i Norge bruker omtrent 14 000 kWh i året på å varme opp huset.

Tips: Les mer om hvordan spare penger på oppvarming her.

Varmtvann

Varmtvann utgjør omtrent en femtedel av strømforbruket vårt. En person bruker i gjennomsnitt 1200 kWh årlig på oppvarming av vann. Herunder kommer både dusjing, vasking av klær og kopper og lignende.

Belysning 

Det å lyse opp boligen trekker omtrent 15% av det samlede strømforbruket. Før vi tok i bruk LED-lyspærer, var denne andelen mye større. I gjennomsnitt bruker vi omtrent 2500 kWh i året på belysning.

Elektroniske enheter

Elektroniske enheter utgjør også omtrent 15% av strømforbruket vårt i gjennomsnitt. Herunder kommer blant annet PC-er, TV-er, kjøleskap, fryser og stekeovn.

Hvordan redusere strømforbruket?

Du kan gjøre flere ting for å redusere strømforbruket. Siden oppvarming og varmtvann er de største forbrukspostene, bør du sette inn tiltak som reduserer forbruket av disse.

#1. Ta kortere og mer energieffektive dusjer

Det er flere tiltak du kan sette inn når det gjelder dusjing. Du kan redusere antall dusjer i løpet av uka, installere en sparedusj, slå av vannet når du såper deg inn og dusje i kaldere vann. En vanlig dusj krever omtrent 16 liter vann per minutt. En sparedusj vil bare kreve halvparten.

#2. Bruk vaskemaskinen og oppvaskmaskinen sjeldnere

Ved å sørge for at både vaskemaskinen og oppvaskmaskinen er fylt opp hver gang du skal sette dem på, kan du redusere strømforbruket betraktelig.

#3. Installer en energieffektiv oppvarmingskilde

Har du elektrisk oppvarming i hjemmet, vil du bruke mer strøm enn ved vedfyring eller vannbåren varme. En varmepumpe regnes som mer energieffektiv enn panelovner. Det finnes to typer varmepumper, der luft-til-luft-varmepumpen er den folk flest har.

Vann-til-vann-varmepumper utnytter fornybar energi, og er derfor svært energieffektive. Disse kan være dyre å anskaffe seg, men i noen kommuner kan man få tilskudd.

#4. Redusere innetemperaturen

Oppvarming er den største forbruksposten, og ved å redusere innetemperaturen, kan du se store utslag på strømforbruket ditt. Å skru ned temperaturen bare én grad, kan utgjøre forskjell. Kanskje har du på varme på soverom eller andre rom som ikke brukes på dagtid? Ved å redusere eller slå av varme her, kan du spare strøm.

#5. Etterisoler og bytt ut gamle vinduer

Bor du i et gammelt hus, kan du redusere strømforbruket ved å etterisolere, tette igjen hull i kledningen og bytte ut gamle vinduer med nye. Enova hevder at varmetap fra vindu avhenger av størrelse og kvalitet, men at det på de eldste vinduene kan gi et varmetap på opptil 40%.

Bytter du ut gamle vindu med nye vindu med dobbelt eller trippelt glass, kan du merke stor forskjell på strømforbruket.

#6. Kontroller strømforbruket

De manuelle målerne som vi brukte før, krevde at teknikere ble sendt ut for måling av strøm. Disse byttes nå ut med nye, effektive AMS-strømmålere, som måler, registrerer og overfører strømforbruk til strømleverandørene.

Priser og informasjon kan oppdateres automatisk gjennom AMS-strømmålerne. Ved å installere denne, kan du få god kontroll på eget strømforbruk.

I tillegg kan du installere en smartmåler på varmtvannstanken og et varmestyringsanlegg, som gir deg mulighet til å overvåke og forhåndsinnstille oppvarmingen.

#7. Hold deg oppdatert på strømavtaler

For å spare strømkostnader, bør du holde deg oppdatert på hvilke strømavtaler som finnes på markedet. De fleste bruker spotprisavtaler, som innebærer at markedsprisen på strøm er førende for strømprisen du betaler.

Med slike avtaler vil prisene kunne variere fra time til time. Ved å holde deg oppdatert og sammenligne flere strømavtaler, kan du sørge for at du alltid har en lønnsom avtale.

Å bytte strømavtale er ikke vanskelig, og det koster ingenting. Derfor bør du bytte så raskt du kommer over et bedre tilbud. Vær bevisst på påslag på strøm. Dette er kostnader som kommer i tillegg til spotprisen.

Påslag legges også til andre typer strømavtaler, som variabel avtale og fast avtale. Med en variabel strømavtale vil strømprisen reguleres hver 14 dag. Med en fast avtale vil du låse prisene for en bestemt periode. Dette anses ofte som den dyreste typen strømavtale.

Fordeler med å kjenne til gjennomsnittlig strømforbruk

Det er mange grunner til at det lønner seg å kjenne til gjennomsnittlig strømforbruk. Å vite hvordan man ligger an i forhold til andre tilsvarende boliger og familier, kan gi en pekepinn på om man faktisk bruker for mye strøm.

Da kan vi sette inn tiltak som reduserer forbruket, som nevnt tidligere. Slike tiltak vil ha flere heldige virkninger:

• Redusere strømkostnader: Ved å bruke mindre strøm, vil man også redusere strømkostnadene.
• Redusere utslipp av klimagasser: Når vi bruker strøm, slippes det ut klimagasser som påvirker miljøet negativt. Mindre strømforbruk gir reduserte utslipp.
• Energieffektivisering av boligen: Å ha bevissthet om hvor mye strøm man bruker i forhold til gjennomsnittet, kan gjøre oss mer bevisste på hvor energieffektiv boligen faktisk er. Dette kan føre til mer bevisste valg av energikilder og bruk av belysning og elektriske enheter.

Det at du ikke ligger på samme nivå som gjennomsnittet, trenger ikke nødvendigvis bety at ditt strømforbruk er unormalt. Som vi har sett, er det mange faktorer som spiller inn her.

Slik finner du ut hvor stort strømforbruk du har

Det finnes flere måter du kan finne ut av strømforbruket ditt på:

Alternativ 1: Strømregningen

På strømregningen vil forbruket spesifiseres fra måned til måned. Strømmen du har brukt, oppgis i kilowattimer.

Alternativ 2: App/nettside

Mange leverandører har en tilhørende app, hvor du enkelt kan holde kontroll på eget strømforbruk. Du kan også logge inn på leverandørens nettsider for å finne informasjonen der.

Alternativ 3: Strømmåler

Du kan også sjekke AMS-strømmåleren for eksakt informasjon om strømforbruket i sanntid. Her vil du finne både forbruk og strømpriser.

Alternativ 4: Strømkalkulator

Bruk en strømkalkulator, som denne hos Fjordkraft. Her må du legge inn informasjon om type bolig (leilighet, rekkehus, tomannsbolig, enebolig, hytte), størrelse på boligen og lokasjon. Du vil også få spørsmål om smart strømstyring og hvordan du ønsker at strømprisen skal være.

Når all nødvendig informasjon er fylt inn, vil du få oppgitt gjennomsnittet for tilsvarende boliger og ditt estimerte forbruk.

Eksempel på utregning med strømkalkulator

Her skal vi se på et eksempel, der vi har tatt utgangspunkt i en tomannsbolig på 101-150 kvadratmeter. Vi ser for oss at boligen ligger i Midt-Norge, og velger alternativet for at vi er opptatt av strømstyring. Siden spotprisavtaler er det vanligste og mest lønnsomme, velger vi at prisen kan variere fra time til time.

Strømkalkulatoren oppgir at forventet forbruk i vår enebolig er 13 750 kWh årlig. En gjennomsnittlig tilsvarende bolig vil bruke omtrent 15 000 kWh årlig. Vi blir anbefalt en spotprisavtale, og her ser vi også dagens priser.

Oppsummering

1. Mildere vintre og økt energieffektivitet har ført til at vi har et mindre strømforbruk enn for 20-30 år siden. Likevel er vi et av de landene i verden som bruker mest strøm.
2. En gjennomsnittlig, norsk husholdning bruker mellom 16000 og 20 000 kilowattimer årlig. Hvor stort forbruk en bolig har, avhenger av flere faktorer, blant annet lokasjon, alder på boligen, værforhold, antall personer som bor i boligen, type energikilder og vaner knyttet til bruk av varmtvann og elektriske enheter.
3. Omtrent 60% av strømforbruket vårt går til oppvarming, og omtrent 20% går til varmtvann. Derfor er det her vi bør sette inn tiltak hvis vi ønsker å redusere forbruket.
4. Ved å installere energieffektive varmekilder som varmepumpe kan strømforbruket reduseres betraktelig. Det vil også lønne seg å justere egne vaner knyttet til dusjing og forbruk av vann. Å dusje sjeldnere og kortere, samt vaske kun fulle oppvask- og vaskemaskiner er gunstig. Gjennom disse tiltakene vil man også spare penger.
5. Du bør følge med på fakturaer eller leverandørens app/nettside for å få kontroll på eget strømforbruk. Har du en AMS-måler, kan du lese av strømmen i sanntid. Bruk gjerne en strømkalkulator for å sammenligne ditt forbruk med gjennomsnittlig forbruk.