Energikrisen i Europa

Det er en energikrise i Europa. Her forklarer vi hva det kommer av, hvordan vi kan forvente at den utvikler seg, og hva det vil ha å si for Norge.

Invasjonen av Ukraina og energikrisen

I februar 2022 gikk Russland til full invasjon av Ukraina. Dette førte til kraftige reaksjoner i resten av Europa og USA. Det ble raskt innført sanksjoner mot Russland. Russland svarte med å begrense eksporten av gass til Europa.

Tyskland og flere europeiske land har basert store deler av sin kraftproduksjon på gass fra Russland. Når mye av denne gassen uteblir, skaper det betydelige problemer for kraftproduksjonen. Når produksjonen går ned, men ikke etterspørselen, stiger prisene.

Krigen i Ukraina har derfor bidratt til at strømprisene har økt betydelig i hele Europa.

Reduserte gasslagre i Europa

Sanksjonene mot Russland kom direkte etter invasjonen av Ukraina. Russland var da raske med å begynne å begrense eksporten av gass, som et motsvar til sanksjonene.

Dette ga en umiddelbar virkning på gassprisen i Europa. Om lag to uker inn i krigen var gassprisen i Europa 20 ganger høyere enn på samme tid året før, ifølge Glitre Energi.

Gassleveransene fra Russland til Europa har deretter bare gått nedover. Når vinteren kom var gasslagrene på kontinentet svært redusert i forhold til tidligere år.

Økte priser med energikrise i Europa

De rekordhøye prisene har ført til at mediene har rapportert om folk i mange land som ikke klarer å betale nok strøm til å varme boligene sine tilstrekkelig.

Samtidig har prisene økt på mat og en rekke andre varer som folk er avhengig av. Det henger også sammen med energikrisen. Når strømprisen øker, blir det dyrere for bedrifter å produsere ulike varer. Det blir dyrere for dem med oppvarming, men også med strøm til å holde maskiner i gang. Også transport av varer blir dyrere.

Dermed må de ta seg høyere betalt for varer ut til kunder. Slik ender forbrukerne opp med å betale både mye dyrere strøm, men også dyrere varer.

Forsyningssituasjonen i Norge

I Norge er kraftproduksjonen noe annerledes enn i store deler av Europa. Norge, og delvis Sverige, er dominert av kraftproduksjon fra vannkraft. I tillegg er Norge en stor leverandør av gass.

Siden vi har store vannkraftressurser i Norge, blir vi ikke direkte berørt av at gasskranen fra Russland skrus igjen. Likevel påvirkes prisen i Norge av strømprisen ellers i Europa. Det er fordi vi er tilknyttet det europeiske markedet gjennom et felles nettverk.

Vår tilknytning til det europeiske markedet er en politisk beslutning. Den har blitt mye diskutert, og vil nok fortsette å være omdiskutert. Hovedargumentene for å være med har vært:

• Eksportmulighet
• Forsyningssikkerhet når det er kraftmangel i Norge

Historisk har det vært et tørt år hvert tiende år i Norge. Kraftforbruket er så høyt, at myndighetene regner med at Norge i slike tilfeller vil ha behov for å importere strøm.

Tips: Se også vår oversikt over dagens strømpris her.

Lite overføring mellom nord og sør i Norge

Kraftnettet i Norge er ikke bygget ut på en slik måte at kraft kan overføres lett fra nord til sør. Derfor varierer prisene til tider mye. Vi har sett at prisene i Sørøst-Norge har vært veldig høye til tider, samtidig som prisene i nord har vært lave.

Det kommer av at det ikke er mulig med overføring av mye kraft mellom sør og nord. Samtidig er kraftnettet i Norge også koblet sammen med Sverige. Kraftoverskudd i Nord-Norge kan derfor ofte lettere overføres til Sverige enn til Sør-Norge.

Prisen i Sør-Norge har også blitt presset oppover på grunn av mellomlandskablene fra Sør-Norge til Storbritannia og kontinentet. Likevel har ikke prisene vært så høye i Norge som de har vært i resten av Europa.

Energi i Europa fremover

Energiforsyningen i Europa fortsetter å være påvirket at krigen i Ukraina. Det er ingen som vet hvor lenge den vil vare, men dessverre spår stadig flere at den kan fortsette i flere år.

Om og når gassleveranser fra Russland kan økes igjen er derfor svært usikkert. Dermed vil den vanskelige situasjonen for kraftproduksjonen kunne vedvare på ubestemt tid.

Samtidig jobbes det med å øke kraftproduksjonen fra andre kilder.

Det satses stort på alternative energikilder, som vindkraft og solceller, både i Europa og andre steder. Flere har pekt på at energikrisen i Europa vil føre til en langt raskere overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder. En av dem er Belgias statsminister, Alexander de Croo.

Han mener, ifølge E24, at Europa står foran fem tøffe år. Men at dersom ting gjøres riktig vil det samtidig bringe Europa tjue år frem i tid, med tanke på avkarbonisering og satsing på grønn kraftproduksjon.

Belgia er en viktig gasskunde for Norge. De får i dag 40 prosent av sin gass fra Norge.

Kraftproduksjon i Europa

Da gassleveransene fra Russland til Europa bremset opp ble mange bekymret for at produksjonen av kullkraft igjen skulle øke i Europa. I omlegging til fornybar energi har mange kullkraftverk blitt nedlagt.

Også kjernekraftverk har flere steder i Europa blitt faset ut. Kjernekraftproduksjon gikk ned 119 TWh fra 2021 til 2022, ifølge Energi og Klima. Tyskland stod for 27 prosent av den nedgangen, mens Frankrike stod for hele 67 prosent av nedgangen i kjernekraftproduksjon.

Denne nedgangen ble av noen også sett som medvirkende til at kullkraftproduksjonen kunne komme til å øke.

Imidlertid viser tall fra 2022 at frykten for økt strømproduksjon fra fossilt brennstoff kan være grunnløs. Kullkraftproduksjonen gikk riktignok noe opp, med 28 TWh. Det tilsvarer sju prosent.

Det er imidlertid viktig å se på at dette skjedde først og fremst i første del av året. Gjennom alle de fire siste månedene i 2022 var kullkraftproduksjonen lavere enn for tilsvarende måned i 2021.

Samtidig forventer mange at strømproduksjon fra fossile kilder vil falle kraftig i EU i 2023. Bloomberg melder at den britiske tenketanken Ember anslår at den vil falle så mye som tjue prosent.

Sol og vind større enn gass i EU

Det er også verd å merke seg at kraftproduksjonen fra vind– og solenergi allerede er betydelig i Europa, samtidig som det satses kraftig på videre utbygging av den.

I 2022 gikk kraft fra vind- og solenergi forbi gass i den samlede energimiksen i Europa. Sol- og vind leverte da 22 prosent av EUs strømforbruk. Det tilsvarte 622,7 TWh. Gass stod for 555,5 TWh, mens kull leverte 446,9 TWh.

Satsingen videre på sol- og vindkraft vil ikke bare øke strømforsyningene. Ved å bygge ut mer i egne land, sikrer også EU større kontroll over leveransen.

Oppsummert

• Europa opplever en energikrise. Det går først og fremst ut over mange husholdninger, som sliter med å betale høye strømregninger. Industrien sliter også med historisk høye strømpriser.
• Samtidig jobbes det på spreng med å bygge ut kraftproduksjon fra fornybare kilder, som solceller og vindkraft, både på land og til havs.
• Norge er tilknyttet energimarkedet i EU og Storbritannia, og blir derfor påvirket av prisnivået der. Særlig Sør-Norge har derfor til tider merket kraftig økning i strømprisen, men ikke en slik kraftig økning som ellers i Europa.