Elsertifikater kalles også grønne sertifikater. De er ikke mye kjent i Norge, men her forklarer vi hva det er og hvordan de benyttes.
Elsertifikater skal stimulere grønn energi
Hensikten med etableringen av elsertifikater er å gi bedre grunnlag for kraftproduksjon fra fornybare kilder.
Utslipp av klimagasser som CO2 bidrar kraftig til den globale oppvarmingen. Siden store deler av verdens CO2-utslipp kommer fra kraftproduksjon fra fossile kilder, er dette et område det fokuseres mye på når verdens politikere forsøker å bremse den globale oppvarmingen. Da må kraftproduksjonen i stedet baseres på rene, fornybare kilder.
Slik fungerer markedet med elsertifikater
Under ordningen med elsertifikater får kraftprodusenter som benytter fornybare kilder tildelt offentlige elsertifikater, som tilsvarer den mengden strøm som de produserer.
Samtidig pålegger myndighetene alle strømleverandørene å kjøpe en viss mengde med elsertifikater, som en del av sin totale kraftleveranse. Dermed oppstår det et marked med etterspørsel etter disse sertifikatene, og de får en markedspris.
Dette markedet fører så til at de kraftselskapene som produserer strøm fra fornybare kilder får en ekstra inntektskilde.
Strømleverandørene tar inn igjen den ekstra kostnaden de får, gjennom prisen de tar ut til kundene. Dermed blir det kundene som finansierer ordningen med el-sertifikater. Samtidig blir den ekstra kostnaden ut til kundene kanalisert direkte til grønne kraftprodusenter.
Tips: Se alle Norges strømleverandører her: bestestrøm.no/strømleverandører/
Alle betaler for elsertifikater
Det betyr at alle betaler litt for elsertifikater hver gang vi betaler en strømregning. Det gjelder uansett hvilken strømleverandør man kjøper strøm fra.
Da ordningen ble innført ble det estimert at den økte kostnaden ville bety noen hundre kroner dyrere strøm i året for hver kunde. Dette har, som andre ting, steget noe.
I 2016 ble det estimert at en gjennomsnittlig husholdning, som ble beregnet til å ha et strømforbruk i året på 20 000 KWh, vil få en utgift på om lag 750 kroner årlig for elsertifikatene.
Ikke frivillig
Det er ikke frivillig å betale for elsertifikater. Den er bakt inn i strømprisen ut til kunder.
Dette er den store forskjellen på elsertifikater og ordningen med Opprinnelsesgarantier.
Opprinnelsesgarantier er en annen ordning som også er ment å styrke kraftproduksjon fra fornybare kilder, men den er det frivillig å delta i.
Video som forklarer elsertifikater
Noen unntak fra elsertifikat-ordningen
Det er imidlertid gjort noen unntak i elsertifikat-ordningen, ifølge SNL.
Deriblant er det et unntak for kraftkrevende industri. Slik industri har vi mye av i Norge, med bakgrunn i at vi alltid har hatt rikelig tilgang på fornybar og grønn vannkraft.
Det er også slik at andre kraftforbrukere, som ikke er omtalt som unntak i Lov om elsertifikater, kan søke om unntak fra å bli omfattet av ordningen hvis de ønsker det.
Dessuten er det gjort noen direkte unntak nord i landet. Det innebærer at både offentlig forvaltning og private kunder i følgende kommuner er unntatt fra ordningen:
- Karlsøy
- Kvænangen
- Kåfjord
- Lungen
- Nordreisa
- Skjervøy
- Storfjord
Felles marked med Sverige
I Sverige ble ordningen med elsertifikater satt i gang allerede i 2003. Fra 2012 ble det innført et felles sertifikatmarked for Norge og Sverige. Da ble det satt et mål om av denne ordningen skulle legge grunnlag for utbygging av 26,4 TWh. Det vil si om lag halvparten av det norske husholdninger forbruker i løpet av et år.
Det ble også vedtatt at ordningen skulle fortsette å gjelde frem til 2035. Du kan lese mer om bestemmelsene om elsertifikater i Lov om elsertifikater og forskrift om elsertifikater.
Teknologinøytral ordning
Ordningen med elsertifikater er teknologinøytral. I det ligger det at alle former for kraftproduksjon regnes med, så lenge de er fornybare.
Det vil si at for eksempel vindkraft, bioenergi og solenergi omfattes av ordningen, i tillegg til vannkraft som den desidert største delen av kraftproduksjonen i Norge er basert på.
Administreres av Statnett
I Norge administreres ordningen med elsertifikater av Statnett.
Kraftprodusentene som skal få tilskudd fra elsertifikat-ordningen må godkjennes av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Statnett fører et elsertifikatregister over godkjente kraftprodusenter.
Siden ordningen er et samarbeid mellom Norge og Sverige, kan ingen av landene endre ordningen alene. Endringer man eventuelt ønsker å gjennomføre må derfor drøftes av begge land, og gjøres i det som kalles en «kontrollstasjon», i samarbeid mellom begge landene.
Anlegg som er godkjent for elsertifikat-ordningen
NVE fører oversikt over alle kraftprodusenter som er godkjent som produsenter av grønn energi.
Det er for tiden 913 slike godkjente anlegg. Til sammen produserer de 24530 GWh, og har en ytelse på 22985 MW.
Hele listen over godkjente anlegg finner man på nettsiden til NVE.
Der ser man at det er i all hovedsak vannkraft som er energikilden for disse kraftverkene. Det er imidlertid også noen få kraftverk basert på sol, og et lite innslag av biokraftverk.
Oppsummert
Vi kan enkelt si at elsertifikatene fører til at:
- Alle strømkunder betaler en ekstra avgift gjennom strømregningen
- Så å si alle kraftprodusenter i Norge mottar tilskudd fra ordningen
- Alle strømkunder må betale en avgift i forbindelse med elsertifikatordningen. Den bakes automatisk inn i strømregningen.
- Ordningen med elsertifikater er felles med Sverige, og alle eventuelle endringer må gjøres i samarbeid mellom Norge og Sverige.
- Kraftprodusenter som produserer kraft basert på fornybare kilder får et tilskudd fra denne ordningen. I Norge, hvor om lag all strøm produseres fra vannkraft betyr det at så og si alle mottar tilskudd.
