Fossile energikilder

Det forskes stadig mer på fornybar og bærekraftig energi, men verden er fortsatt svært avhengig av olje og gass. Norge er en av mange land som produserer store mengder olje og gass. Her ser vi nærmere på fossile energikilder, og deres fremtid.

Energikilder fra fossilt plantemateriale

Norsk petroleum har sitt opphav i flere millioner år gammelt plantemateriale.

Fossile energikilder er en samlebetegnelse som viser til både olje og gass, men også kull. Det alle disse energikildene har til felles er at de har blitt dannet fra plantematerialer for flere millioner år tilbake. Det er forskjellige typer plantemateriale, som har blitt bevart på ulike måter etter hvor de befant seg.

Oljen vi utvinner fra havbunnen utenfor kysten av Norge stammer for eksempel fra mikroskopisk planteplankton som døde og samlet seg på havbunnen. Mangel på oksygen førte til at de ikke ble brutt ned på samme måte som plantemateriale vanligvis brytes ned på. I tillegg førte underjordisk varme og økt trykk fra andre lag til at plantematerialet over lang tid ble omdannet til materiale som nå hentes opp som olje og gass.

Slik ble olje og gass dannet

Olje- og gassforekomstene på den norske kontinentalsokkelen stammer i hovedsak fra store lag med svart leire. De ligger gjerne mange tusen meter under havets bunn. Når organisk materiale brytes ned uten oksygentilgang utvikles det kerogen. Når kerogen blir utsatt for høyt trykk og samtidig høy temperatur, dannes det olje og gass.

For hver kilometer dypere man kommer øker temperaturen på den norske kontinentalsokkelen med ca 25 grader. Når temperaturen kommer til mellom 60 og 120 grader dannes det kerogen. Hvis temperaturen blir enda høyere dannes det gass.

Olje og gass har lavere vekt enn vann. Derfor flyter det opp i den porøse fjellbunnen, og samler seg i lommer der det er for tett til at det kan bevege seg videre. Dette kalles migrasjon, og det kan foregå gjennom mange tusen år.

Petroleumsressursene på norsk sokkel finnes i hovedsak i reservoarbergarter som ble dannet i juratiden.

Det meste av oljen og gassen på norsk sokkel finnes i reservoarbergarter som ble avsatt i løpet av juratiden.

Migrasjonsveiene for petroleum påvirkes av tette bergarter. De er også viktige fordi de bidrar til å sørge for at petroleumen holder seg der i lenge. Tette bergarter kan ligge som lokk over reservoarer, og kalles da takbergarter. Dessuten må reservoaret være formet slik at oljen samler seg der, det kalles en felle.

Når geologer finner et område som inneholder en reservoarbergart, takbergart og det som kalles en felle, blir de optimistiske med tanke på å finne petroleum der. Dette kan du lese mer om på Norsk Petroleum sine nettsider.

Ulike petroleumsbaserte energikilder

Olje og gass er det som kalles petroleumsbaserte energikilder. Petroleum er hydrokarboner i forskjellige størrelser. Størrelsen gjør at hydrokarbonene har forskjellige bruksområder. Petroleum differensieres derfor etter størrelse når den raffineres. Da skilles det mellom:

  • Råolje
  • LNG
  • Naturgass

Råolje

Tyngre hydrokarboner i flytende form kalles gjerne råolje. Begrepet brukes om olje etter at vann og gass er fjernet, men før den er videre raffinert.

LNG

LNG står for Liquid Natural Gas, altså flytende gass. Det vil si at det er naturgass som har blitt kondensert til væske. Dette gjøres ved å senke temperaturen på gassen, og øke trykket.

Når gassen omdannes til væske, er det lettere å transportere den. Ofte fraktes den da på skip. Da kan den selges hvor som helst i verden. Imidlertid er det gjerne en dyrere fraktmetode enn å sende gassen i rør.

Naturgass

Naturgass er de letteste hydrokarbonene. Det er i stor grad metangass.

Video som forklarer fossile energikilder

Raffinering

Videre raffinering av råolje skjer ved destillasjon. Da skilles de forskjellige delene av oljen fra hverandre. Det gjøres ved at de har ulike koke- og kondenseringstemperaturer.

Noen av de vanligste produktene som kommer fra oljeraffinering er bensin, diesel, parafin, asfaltbase og flydrivstoff.

I Norge er det nå kun et oljeraffineri. Det befinner seg på Mongstad i Hordaland.

I Norge finnes det nå kun et oljeraffineri, på Mongstad i Hordaland. Tidligere var det et raffineri på Slagentangen i Vestfold og et på Sola. Men de ble lagt ned i henholdsvis 2021 og 2000. Equinor har imidlertid eierandeler i raffinerier i Danmark og Sverige.

Raffineriet på Mongstad har en kapasitet på raffinering av ti millioner tonn per år. Totale er raffineringskapasiteten i hele verden beregnet til ca 5 milliarder tonn per år, ifølge Store Norske Leksikon (SNL).

Bruksområdene til olje og gass

Som energikilder er olje og gass svært anvendelige. Olje brukes i dag i stor grad til drivstoff, både til biler og en rekke andre kjøretøy og maskiner. Tidligere bli olje også mye brukt til strømproduksjon.

Nå utgjør olje om lag 94 % av alt energiforbruk til transportsektoren. Dette er imidlertid i ferd med å endres, i takt med at elbiler vinner stadig nye markedsandeler.

Samtidig står olje for om lag 41 % av verdens totale energiforbruk, men bare litt under 4 % av verdens strømproduksjon.

Men olje brukes til langt mer enn transport og elektrisitet. Den benyttes mye i ulike store industrier, som jern-, stål- og sementindustrien. En betydelig del av oljeproduksjonen går også til petrokjemisk industri. Der anvendes den blant annet til:

  • Plast
  • Maling
  • Sminke
  • Tekstiler

Olje og gass fra Norge

Norge har i mange år vært en stor eksportør av olje og gass. Eksporten skjer på ulike måter. Mye gass fraktes på LNG-skip, det samme gjøres med olje.

I tillegg har vi bygget flere rørledninger, på til sammen mer enn 8800 km. De fører gass fra norske felt direkte til Tyskland, Storbritannia, Belgia og Frankrike. Mens mye av gassen blir brukt i de landene hvor den kommer i land, sendes også en del videre til andre europeiske land.

Norge eksporterer gass gjennom enorme gassrørledninger. Til sammen har Norge bygget mer enn 8800 km gassrørledninger til Storbritannia og kontinentet.

Når det gjelder oljen vi selger så går den gjerne til oljeraffinerier som produserer sluttprodukter som selges videre. Kina, USA, India, Japan og Korea er blant de store importørene av olje fra Norge.

Ifølge Norsk Petroleum så var 93 felt på norsk sokkel i produksjon ved utgangen av 2022.

I løpet av produksjonen som har vart i nesten 50 år regner Norsk Petroleum med at Norge har produsert og solgt over halvparten av det som finnes av utvinnbare petroleumsressurser på den norske kontinentalsokkelen.

Gjennom årene med norsk petroleumsproduksjon har det til sammen blitt produsert olje og gass fra 190 felt.

Energikilde som er viktig for norsk økonomi

Olje og gass har hatt enorm påvirkning på utviklingen av norsk økonomi de siste tiårene.

Da oljeletingen begynte på norsk sokkel på 1960-tallet var det liten tro på at det ville bli gjort betydelige funn. Få, om noen, skjønte hvilken stor betydning denne industrien ville få for landet.

Olje- og gassindustrien vokste raskt, og ble den størst næringen både målt i statlige inntekter og eksportverdi. Fra 1991 til 2005 lå Norge på 8. plass av verdens største oljeprodusenter. Etter 2005 har oljeeksporten gått litt ned, men har gått litt opp igjen i de aller siste årene.

Dessuten har eksporten av naturgass økt. I 2018 var Norge den 7. største produsenten av naturgass.

Siden olje- og gassproduksjonen startet på 1970-tallet har denne industrien bidratt til mer enn 14 000 milliarder kr til BNP i Norge, målt etter dagens kroneverdi.

Store verdier overføres til Statens Pensjonsfond Utland, også kalt Oljefondet, for å sikre velferd både for dagens og fremtidens nordmenn.

Tips: Se også vår artikkel om kjernekraftverk som energikilde.

Negative konsekvenser av olje- og gassindustrien

Olje- og gass som energikilde er ikke ufarlig. Det påvirker miljøet og klimaet på flere måter, gjennom:

  • utbygging og produksjon
  • ulykker
  • klimaendringer

Utbygging og produksjon

Utbyggingen av olje- og gassfelt medfører store naturinngrep. Hvor store inngrepene er varierer veldig, etter hva slags produksjon det er snakk om. Norsk olje- og gassindustri foregår til havs, og derfor er det ingen nærmiljøer med mennesker som merker store konsekvenser.

Likevel skjer det inngrep der olje og gass tas i land, foredles og fraktes videre. Dessuten har norsk offshore-virksomhet ført til enkelte konflikter med fiskerinæringen, både under leteaktivitet og utbygging av olje- og gassfelt.

Andre steder i verden oppleves det langt større inngrep, som til tider fører til store konflikter. Et av de mest kontroversielle temaene innen utvinning av olje og gass er såkalt «fracking», eller frakturering. Denne metoden omtales også som skifergassutvinning.

Enkelt fortalt er dette ifølge SNL en utvinningsmetode som går ut på å på kunstig måte frembringe sprekker i berggrunnen ved en petroleumsbrønn.

Sand eller annet materiale pumpes inn i sprekkene, i tillegg tilsettes syre for å utvide materialet og utvide sprekkene. Industriell frakturering kan føre til forurensing av både jordsmonn og grunnvann, inkludert drikkevann.

Derfor er dette svært omstridt. Flere oljeselskaper har måttet skrinlegge slik produksjon på grunn av lokal motstand. Equinor er blant selskapene som har satset på skifergass, både i USA, Argentina og Canada. Men de møter til dels stor motstand lokalt. I den seneste tid har det blitt stilt spørsmål ved Equinors deltagelse i slike prosjekter. Innvendinger har kommet fra miljøvernere og politikere, men også fra store aksjonærer, som Storebrand. Det kan du lese mer om blant annet på NRKs nettsider.

Ulykker

Det er alltid en fare for at det skjer ulykker under boring etter, og frakt av, olje og gass. Verden har dessverre sett flere store og små slike ulykker.

En stor hendelse skjedde i Mexicogolfen i april 2010. Da var det en eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon. Det medførte det største oljeutslippet som har skjedd til havs. Det enorme oljeutslippet fikk dramatiske konsekvenser for koraller, fisk og annet sjøliv i et stort havområde.

Det at man aldri kan garantere seg mot slike ulykker fremholdes av miljøvernere som et hovedargument mot å bore etter olje i nordlige områder som Lofoten, Vesterålen og Senja.

Også norsk produksjon har hatt uhell med oljeutslipp. I 1977 skjedde det største oljeutslippet på norsk sokkel, under et uhell på Ekofiskfeltet. Det kalles Bravo-utblåsningen.

Det har også forekommet ulykker med store tap av menneskeliv i olje- og gassindustrien. I Norge skjedde den største ulykken i 1980. Da veltet boligplattformen Alexander Kielland under kraftige værforhold på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. 123 personer mistet livet. Det gjør den til en av de verste ulykkene i offshore-historien, og den største industrielle ulykken i Norge.

Klimaendringer

Olje- og gassutvinning fører med seg utslipp av klimagasser. Dette bidrar til den globale oppvarmingen.

Disse utslippene henger sammen med flere faktorer. Det kreves store mengder energi for å raffinere oljen, i tillegg til den som kreves for å utvinne olje og gass.

Dessuten slippes det ut klimagasser under frakt. Selv ved frakt av naturgass, som anses som det mest miljøvennlige fossile brenselet, lekker det ut metan både under utvinning og frakt. Derfor er heller ikke naturgass miljøvennlig, på den måten som fornybare energikilder er det.

I Norge utvinnes olje og gass kun til havs. Derfor er det ikke et problem at utvinningen kan være helsefarlig for de som bor i nærheten av utvinningen. I andre land, hvor olje og gass utvinnes på land, er imidlertid det ofte et problem.

I tillegg til produksjonen kommer de store CO2-utslippene i forbindelse med forbruket av fossile energikilder, både i transport og i produksjon av elektrisitet.

Olje og gass som energikilder i fremtiden

Det skjer mye forskning innen olje- og gassindustrien, men også innen andre energisektorer. Resultater av denne forskningen vil påvirke fremtiden for olje- og gassindustrien.

På den ene siden påvirkes olje og gass av hvor mye ressurser som fortsatt finnes. Med dagens forbruk er det beregnet at verden vil gå tom for olje og gass om kanskje femti år. Forbruket har økt gjennom de siste tiårene, og hvis den økningen fortsetter, vil verden gå tomme tilsvarende tidligere.

Samtidig utvikles andre energikilder. Det vil kunne føre til at etterspørselen går ned.

Hvorvidt det er etterspørselen eller tilgangen som først bremser norsk olje- og gassproduksjon er eksperter uenige om. Samtidig er det en viss konsensus om at det er en industri som må forberede seg på å møte nedgang.

I dagens samfunn er imidlertid norsk økonomi sterkt avhengig av inntekter fra petroleumssektoren.

Det er anslått at Norge gjennom 50 år med olje- og gassproduksjon har hentet opp om lag halvparten av det som finnes av olje og gass på norsk sokkel.

I 2019 ble Norge av IEA, International Energy Agency kalt «resurgent Norway» fordi vi igjen økte petroleumsproduksjonen. Samtidig økte også USA sin produksjon, det samme gjorde Brasil og Canada.

Økt etterspørsel etter olje og gass

Den siste tiden har vi sett kraftig økning i etterspørsel etter norsk gass. Krigen i Ukraina, og Russlands stenging av gassleveranser til Europa, har forårsaket det.

I tillegg kommer allerede økt etterspørsel etter både olje og gass fra store land som Kina og India.

Kina ønsker blant annet å bedre luftkvaliteten i deler av landet ved å gå vekk fra kullkraftverk. Da satser de i stedet på gass. Selv om naturgass ikke er miljøvennlig, er det langt renere, særlig lokalt, enn det kullkraftverk er. Kina vil derfor importere LNG, som Norge er stor leverandør av. USA vil likevel være den største leverandøren av både LNG og naturgass.

Energikilder som maktmidler

Framtiden til norsk olje- og gassindustri avhenger både av gjenværende ressurser på norsk sokkel, og av verdens etterspørsel etter fossilt brennstoff på lengre sikt.

Energikilder, som andre naturressurser, kan brukes som maktmidler. Dette har for alvor blitt klart etter Russlands invasjon av Ukraina.

Dette påvirker energimarkedet, og etterspørselen etter olje og gass, både på kort og lang sikt.

Alle land ønsker å sikre sin tilgang til energikilder. Samtidig blir det stadig viktigere å sikre både produksjonssteder og infrastruktur i forbindelse med energiproduksjon og -leveranse.

Med milevis med rørledninger fra Norge til Storbritannia og kontinentet er det en stor oppgave å overvåke alt sammen. Med en ny krig i Europa har dette det siste året fått større fokus. Ikke minst på grunn av eksplosjonene i rørledningene Nord Stream 1 og 2.

I oktober 2022 skjedde det en eksplosjon som førte til at minst 50 meter av dette gassrøret ble borte. Gassen i røret lekket ut. Saken er fortsatt under etterforskning, men det ses ikke på som et uhell.

Økt risiko for sabotasje er dermed en ny faktor som olje- og gassindustrien må ta med seg inn i fremtiden.

Oppsummert

  • Fra å være en industri som har lagt et solid grunnlag for den gode økonomien i den norske velferdsstaten, er nå olje- og gassindustrien under press fordi den bidrar sterkt til den globale oppvarmingen.
  • Miljø- og klimahensyn krever at energimiksen dreies vekk fra fossile kilder og mot fornybare energikilder. Likevel er olje- og gass fortsatt en så stor leverandør av verdens energi, at det ikke vil være mulig å endre dette raskt. Norge vil derfor fortsette å produsere olje- og gass i årene fremover.
  • Hvor mange år det er snakk om, vet foreløpig ingen. Norsk Petroleum mener at de store petroleumsressursene som fortsatt finnes på norsk sokkel kan gi grunnlag for høy aktivitet i sektoren i 50 år fremover.
  • Oljen fra norsk sokkel leveres i stor grad til transportsektoren. Etterspørselen der vil etter hvert gå ned, etter som elbil-satsingen tar av i stadig flere land.
  • Gass leveres i større grad til produksjon av elektrisitet, og der er det ingen tegn på nedgang i etterspørselen. Tvert imot så er det for tiden kraftig økning i etterspørselen. Der vil markedet på lenger sikt bli påvirket av utviklingen av andre energikilder.